Så er det “på han igjen” med medieoppslag om hvor håpløst det er med IKT i skolen. Denne gangen er det forsker Lars Varvik Vavik fra Høgskolen Stord-Haugesund som har kommet fram til resultater som er negative nok til at det berettiger oppslag i riksdekkende media, bl.a. i NRKs Herog Nå 1. april – innslag nr 2 (nei, det er nok dessverre ikke aprilsnarr).
Hva er det så forskeren har avdekket? Jo, at dersom IKT ikke tas i bruk på en hensiktsmessig måte, har det ikke noen positiv effekt på resultatene på nasjonale prøver. Wow! Det må ha vært litt av et eureka-øyeblikk da det ble klart! Videre har han funnet ut at 3 av 4 lærere mener PC’ene har gjort arbeidssituasjonen vanskeligere. Hva?! Mener han altså å påstå at datamaskinene ikke med et trylleslag har gjort lærergjerningen lettere og automatisk har løst alle utfordringer ved å innføre en potensielt revolusjonerende teknologi?! Nå har jeg aldri hørt på makan!
Etter slike sjelsopprivende innsikter er det tid for det journalistiske dypdykket inn i norsk skolevirkelighet for å få bekreftet at det virkelig står så ille til. Hvor drar man da? Jo til Åfjord videreregående skole i Nord-Trøndelag, som ifølge reporteren er en av de aller siste i landet som får 1-til-1-dekning av bærbare. En lærer blir intervjuet og uttrykker bekymring over at det kan bli “noe mer arbeid” når de nå skal ta i bruk PC’ene. En annen konfronteres med at Norge har vært et datasamfunn i 30 år, og er det ikke snart på tide at skolen kommer etter? Jo, jo, men tysklæreren må ganske riktig medgi at han nok er en smule akterutseilt. I innslaget sies det at grunnen til at Åfjord har ventet så lenge med å innføre PC’er, er “skrekkeksempelet” fra nabofylket Sør-Trøndelag, som utstyrte sine vgs-elever med bærbare allerede i 2005. Til slutt modifiseres krisebeskrivelsen noe av intervjuet med en matte- og fransklærer, som det understrekes er ung og nyutdannet. Hun bruker data aktivt, og ser potensialet i digital teknologi. Forskeren får til slutt si at det som er viktig nå, er fagrettede kurs om bruk av IKT, ikke den generelle kursingen i portaler osv som han mener har vært dominerende så langt.
Når den faktiske situasjon i skole-Norge dermed er presist beskrevet, er det tid for studiodebatt. Hvem skal da få uttale seg? Vel, i alle fall ikke noen som står i daglig arbeid i skolen. Nei, det er fram igen med “the usual suspects” som skal få lov til å ri sine kjepphester. Det er først Espen Andersen fra BI. Han vet at hovedproblemet nå er at vi ikke har klart å fremstille elektroniske læremidler som er gode nok – sannsynligvis en hentydning til ideen han fremmet i en tidligere diskusjon med meg om at de beste lærerne skulle videoformidle sine forelesninger til elevgrupper på 5000. Videre vet han at problemet består i at norske lærere ikke er flinke nok i fagene sine. Det er ikke IKT-ferdighetene det skorter på, de ferdighetene ville rett og slett ha kommet av seg selv (“det er lett å fikse”) hvis vi ikke hadde hatt så elendige kunnskaper i matte eller engelsk eller tysk. Videre vet han at elevene er så mye flinkere enn lærerne at vi aldri kan håpe på å komme opp på deres nivå. Slik snakker en mann som sannsynligvis aldri har undervist en dag i en norsk videregående skole. Til gjengjeld kan førsteamananuensen bruke fine ord som substitusjon og innovasjon for å dekke over at denne “diagnosen” er spekulasjoner uten noe mer faglig belegg enn en hvilken som helst hvermannsen hentet inn fra gata ville hatt for sin. Uansett er det ingenting skolen kan gjøre, for denne innovasjonen kommer til å skje andre steder. Har han da ingen konstruktive forslag? Jo: gjør læreryrket til det mest attraktive yrket i Norge ved å gjøre det kjempevanskelig å komme inn på lærerutdanningen. Han sa ingenting om at det var lett å fikse …
Så er det statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet som skal utgjøre motvekten. Hun blir minnet på at Norge hadde et mål tidlig på 2000-tallet om at vi i 2008 skulle være “best i verden” på IKT – og slik har det vel ikke gått? Jo da, sier politikeren, vi er langt framme. Bare se på læreplanene våre, massevis av kompetansemål om digitale ferdigheter IKT som grunnleggende ferdighet i alle fag.
Og slik fortsetter skyggeboksingen som går for å være “debatten om IKT i skolen i Norge. ” Medienes dramaturgi tilsier at nyheter skal være negative og konfronterende. Å hente inn pragmatikere som den unge matte- og fransklæreren for å få en diskusjon med forskeren om hvordan vi konkret kunne jobbe med å øke faglig utbytte ved bruk av IKT, ville vært kjedelig radio. Det er imidlertid den gjenstridige, utfordrende virkeligheten vi som jobber i skolen må forholde oss til når mikrofonene i studio er slått av og amanuenser går tilbake til sine elfenbenstårn og politikerne polerer slagord til neste valgkamp.
.jpg)
